Bomber eksploderer under NRK-intervju med norske statsborgere i Gaza

– Jeg håper å komme uskadd ut av Gaza, nå er jeg mellom liv og død, jeg vet ikke om vi kommer til å leve eller dø.

Hannah Abusharekh (42) og to av barna blir intervjuet i byen Khan Younis sør i Gaza av et lokalt TV-team som samarbeider med NRK.

Mens datteren Raghad (10) snakker, begynner bombene å eksplodere i nærheten.

Det kommer en lang rekke detonasjoner, og barna holder seg for ørene.

De setter seg nærmere moren.

Alle er skremt der de holder til på taket av hovedkvarteret til Røde halvmåne.

– Det er mange hjem som er blitt bombet, jeg er veldig redd, det finnes ikke et trygt sted i Gaza, sier Raghad.

– Et mareritt

Den norsk-palestinske familien bor delvis i Norge og delvis på Gazastripen. Familiefaren Nabil Abusharekh bor og jobber som fysioterapeut i Bindal i Nordland.

Da krigen mellom Israel og Hamas begynte, reiste moren og barna fra Nord-Gaza til slektninger i Khan Younis lengre sør.

De forsøkte to ganger å komme seg ut via grenseovergangen Rafah til Egypt.

Men overgangen ble ikke åpnet, så de måtte tilbake til slektningenes hus.

En natt for ikke lenge siden ble også dette huset rammet av et bombeangrep.

– Det var et mareritt, vi fattet ikke hva som hadde skjedd. Det øyeblikket da vi ble bombet, det var et mareritt, det er ikke riktig. Gutten min ropte «mamma», jeg tok på han og spurte om det går bra, han sa «jeg lever», forteller moren.

Eldstesønnen Mohammed (12) tok det tid før de fant. Han hadde fått steiner over seg og var skadet av splinter i et bein. Han ble kjørt til sykehus og fikk fjernet splintene.

– Jeg kan ennå ikke gå ordentlig på det beinet, sier Mohammed.

Han forteller at det ble bombet hele tiden da han ble såret, og at han var veldig redd.

– Det var høy lyd, det var skremmende. Det kom masse steiner, de falt på hodet mitt, det var treverk også da huset ble bombet.

Lengter etter trygghet

Familien forteller at det er lange køer for å få mat og litt vann der de er hos Røde halvmåne.

Det mangler madrasser der de er, og noen må sove rett på gulvet.

Moren sier at bombingen har stor påvirkning på barna.

– Barna tenker at vi må overleve, vi har passene våre med oss.

Alle fire håper veldig at det skal bli mulig å komme ut fra Gaza og i sikkerhet.

– Vi ønsker å ha det trygt. Jeg prøver å glemme alt som har skjedd med oss, jeg vil starte med noe nytt og glemme alt annet. Når jeg kommer til Norge vil jeg glemme alt, leke og ha det gøy, sier den 11 år gamle jenta.

Den ett år eldre broren sier at han lengter etter å se faren sin igjen. Han drømmer om å drikke rent vann og kunne ta en dusj.

– Jeg har lyst til å komme til Norge, det er et trygt sted. Jeg tenger et trygt sted å bo.

Hør også Urix på radio: