Rektor: Noen dager må vi fire ganger i tilfluktsrom

På skole 35 i den ukrainske byen Dnipro går dørene til klasserommene plutselig opp. Ut strømmer elever. To og to. Hånd i hånd. Det ser kaotisk ut, men alle går i samme retning.

Ute hyler flyalarmen.

Russiske raketter og droner kan være på vei mot byen, som ligger øst i Ukraina.

Det gjelder å komme seg i sikkerhet så fort som mulig. Små føtter suser nedover trappene. På få minutter er tilfluktsrommet i kjelleren fylt opp av elever og lærere.

For fotograf Gunnar Bratthammer og meg er det litt av et syn. Vi var midt i et intervju med en av lærerne da alarmen gikk, men nå har også vi måttet følge med ned i kjelleren.

På et blunk har hundrevis av elever funnet plassene sine. På veggene henger lapper: 2B, 4A.

Det er ingen tegn til panikk. I et hjørne på noen benker sitter tenåringene med mobilene sine. Noen ler høyt. De minste sitter lydig på små stoler.

En dame i knallrød dressjakke, svart hår og høye hæler kommer inn i kjellerlokalet.

Hun tar fram mobilen.

Det er rektor, Irina Karpenko.

Ved et tastetrykk gir hun samtlige foreldre beskjed om at barna deres er i sikkerhet.

Hun ser på oss og sier:

– Noen ganger skjer dette fire ganger i løpet av én skoledag.

Hun trekker på skuldrene, rister litt hodet.

Nå er det bare å vente.

Skole i krig

Hvordan er det å være lærer og elev i Ukraina? Hva gjør krigen med skolegangen til ukrainske barn?

Da russiske styrker angrep Ukraina 24. februar i fjor, stengte skolene i landet. Samtlige gikk over til digital undervisning. Med koronapandemien friskt i minne, visste de fleste lærerne og elevene hvordan de skulle organisere seg.

Men det er over et og et halvt år siden.

I dag er 1/3 av elevene tilbake på skolen, 1/3 har undervisning både på skole og hjemmefra, mens 1/3 sitter fortsatt hjemme foran en skjerm.

Ukrainske myndigheter har bestemt at skolene bare kan ta imot så mange elever som det er plass til i tilfluktsrommet. Har ikke skolen et bomberom, nei, da kan den ikke holde åpent.

På skole nr. 35 i Dnipro var de fleste av de rundt 1000 elevene fysisk på plass etter årets sommerferie. Men ikke alle på samme tid. Over halvparten av klassene er på skolen bare annenhver uke. Enkelte er ikke på skolen i det hele tatt.

For eksempel klassen til åtte år gamle Sofia.

Tør ikke sende datteren på skolen

– Det er rett og slett for skummelt, sier mamma Anna Konoval.

Vi sitter hjemme på kjøkkenet deres. Varm te i koppene og druer på bordet. Anna skjelver i stemmen når hun snakker om datterens sikkerhet.

– Det er tryggere at hun er hjemme. I snart to år har vi levd med flyalarm og lyden av eksplosjoner. Jeg må vite at jeg kan beskytte henne dersom noe skjer, sier Anna.

Før skolestart var hun og andre foreldre invitert til skolen. Der fikk de omvisning i tilfluktsrommet.

Anna sier hun stoler på lærerne og at skolen gjør det den kan for å ta vare på elevene, men likevel, hun klarer ikke å slippe åtteåringen sin av gårde.

Det er hun heller ikke alene om. Alle foreldrene i klassen til Sofia gjør det samme.

Friminutt i stua

På naborommet er Sofia i gang med skoledagen.

Hun sitter ved skrivebordet på rommet sitt. Senga er redd opp. Kosedyrene er sirlig plassert ved siden av hverandre. På nettbrettet kan hun se læreren sin og klassekameratene. Dagen starter med at de tar en sang. På timeplanen står også matte og prøve i ukrainsk.

Sofia hadde litt over halve førsteklasse på skolen før invasjonen.

I andreklasse traff hun klassekameratene sine én gang da de dro på ekskursjon til et museum. På veg tilbake besøkte de også klasserommet på skolen.

– Det er bedre å være på skolen enn hjemme, sier Sofia. Da kan jeg være sammen med vennene mine og det er lettere å forstå når læreren forklarer.

I friminuttene er hun i stua.

Her turner Sofia rundt med en stor gymball. Hun øver seg til hun skal på cheerleading – trening på kvelden.

Den lille familien har måttet legge om hverdagene for å få å være sammen med Sofia. Mamma er hjemme mandag og tirsdag. Onsdag og torsdag kommer en dagmamma. Fredag passer pappa på.

Klasserom under bakken

Det er spesielt øst i landet at ukrainske skoler sliter.

Noen timer nord for Dnipro ligger Kharkiv. Ukrainas nest største by. Herfra er det bare 35 kilometer til den russiske grensa. Byen blir ofte angrepet med missiler og droner.

Med flyalarmer flere ganger om dagen, har det blitt så å si umulig å drive skole. Men etter sommerferien var nye løsninger på plass.

Lokale myndigheter hadde innredet 60 nye klasserom på undergrunnsstasjonene i byen. Her er det plass til 1000 elever. Nå skal byen også bygge sin første underjordiske skole, proklamerte ordføreren i byen.

Barna betaler en høy pris

Skolebarn i Ukraina betaler en høy pris i krigen.

Ifølge en rapport fra UNICEF, som kom tidligere i høst, rapporterer over halvparten av lærerne som er spurt at elevene lærer mindre.

Læreren til Sofia, Marina Lavronenko, sier også mye læring går tapt når elevene ikke kan treffe hverandre. Hvor store konsekvensene blir, ser vi ikke før krigen er over, sier Marina.

Før skolestart i høst sa også utdanningsministeren at dersom elever som ikke hadde fått sove skikkelig om natta på grunn av flyalarm, ikke burde tvinges til å gå skolen.

Rektor kan ikke vise svakhet

Tilbake til kjelleren på skolen i Dnipro.

I et hjørne sitter 13-åringene Veronika, Sasja og Timofi.

– Er dere redde, spør jeg?

– Nei. Dette er vi vant til. I begynnelsen var det litt skummelt, men nå er dette blitt normalt, svarer elevene.

Etter en liten halvtime, blir flyalarmen avblåst. Det kom ikke noe angrep denne gangen.

Men for rektor, Irina Karpenko, må hun tenke at det kan være alvor hver eneste gang. Å ha ansvar for 500 elever under et potensielt rakettangrep er ingen spøk.

Rektor gjør det hun kan for å drive skolen sin i krig. Det gjelder å lete etter løsninger og skape trygghet.

Hun sammenligner seg med kapteinen på et skip eller piloten på et fly.

– Jeg er bekymra for elevene mine, men jeg kan ikke tillate meg å være svak eller vise usikkerhet. Jeg må lede an og alltid være i forkant, holde motet oppe

Så tar rektor fram mobilen igjen. Med et tastetrykk får foreldre beskjed. Flyalarmen er over. Alle barna er i trygghet og skoledagen fortsetter.