– Eg skulle så gjerne ha sagt «ja», at eg kjem til å delta igjen, men eg trur eitt løp er nok for meg, seier Delaney Irving til NRK.
Du har garantert sett bileta før. På YouTube, sosiale medium eller på slutten av Kveldsnytt: Fleire titals menn og kvinner som spring ned ei stupbratt bakke i jakta på ein trekilo tung ost.
Det offisielle namnet på konkurransen er Cooper's Hill Cheese Rolling, men arrangementet er på ingen måte offisielt.
Ekstremsport-konkurransen er nemleg så farleg at politiet tidlegare har prøvd å stoppe han, ifølgje Yahoo. Lokale styresmakter har, som følgje av «tryggingsbekymringar», også bestemt at helsepersonell og nødetatar ikkje får vere til stades, skriv lokalavisa Gloucestershirelive.
Det hindrar likevel ikkje konkurranselystne frå heile verda frå å reise til Cooper's Hill i landsbyen Brockworth i britiske Glouchestershire for å kjempe om heider, ære – og ost.
- Sjå Nicolay Ramm og Mikkel Niva delta i osteløpet her
– Framleis i sjokk
For 19 år gamle Delaney Irving, som tilfeldigvis var på ferie i England då konkurransen vart arrangert i sommar, vart turen ned bakken heilt spesiell.
I debuten overraska kanadiaren alle og danka ut både favorittar og veteranar i kvinneklassen.
– Eg er framleis i sjokk over at eg vann løpet. Eg hadde visst om konkurransen ei stund, far min pleidde å vise søskena mine og meg klipp av folk som deltok, og eg har alltid synst det ser morosamt ut, seier ho og legg til:
– Kven hadde trudd at eg skulle delta – og vinne konkurransen?, seier Irving.
Bileta av Irving har seinare gått verda rundt. Ikkje fordi ho vann, men på grunn av den bisarre måten det skjedde på.
Eldgammal tradisjon
Få, om nokon, har meir erfaring frå den spesielle tradisjonen enn Jem Wakeman. Han er ein av to arrangørar og blir kalla «Mastar of ceremony».
Wakeman fortel at opphavet er noko uvisst, men hevdar at tradisjonen stammar heilt tilbake til det 11. hundreåret.
Ein teori er at det først handla om kampen for rettar, ein annan at det først vart kasta brennande kratt utfor ei skråning, for å markere starten på eit nytt år etter vinteren.
Det som er heilt sikkert er at grasbakken kan sjølv få dei mest hardbarka folka til å skjelve. BBC skriv at skråninga er på vanvitige 45 grader og at osten kan få ein fart opp mot 100 kilometer i timen.
– Ingen har døydd, seier Wakeman til NRK.
Han har sjølv har delteke 28 gonger. Det har resultert i smellar i hovudet og ei vond skulder. Mellom anna.
– Vi prøvar å gjere det så trygt som vi kan. Men korleis kan vi gjere ein sport som dette trygg?, seier han og peikar på bakken.
Delaney Irving fortel at ho nesten vart uvel av nervøsitet då ho stod på toppen.
– Bilete og videoar yter ikkje den bakken rettferd. Då eg stod på toppen, kunne eg ikkje sjå bakken med mindre eg var rett på kanten. Så bratt er han, seier ho.
Slått medvitslaus – gjekk viralt
Også denne gongen vart konkurransen prega av skadar. Ettersom det ikkje er helsepersonell til stades som på andre idrettsarrangement, må arrangøren tilkalle ambulanse og politi for kvar gong ein alvorleg skade oppstår.
Ifølgje BBC vart éin av deltakarane sende til sjukehus. Irving kunne fort lidd same lagnad.
Like før 19-åringen nådde målstreken, small ho hovudet hardt i bakken. Deretter rulla ho medvitslaus over målstreken – og inn til siger.
– Eg vart fortald at eg var medvitslaus i to minutt, men eg hugsar ingenting frå dei første ti minutta etter fallet. Det er bilete av meg etter at eg kom til medvit, medan eg heldt osten i vantru. Eg hugsar ikkje dei augneblinkane i det heile, innrømmer ho.
Irving opplevde at dei frivillige var bekymra for henne etter løpet. Dei skal ha ringt ambulansen, men stoppa den då ho byrja å hugse igjen.
Irving meiner det er eit mirakel at ho ikkje vart alvorleg skadd.
– Eg hadde mykje kutt og blåmerke på heile kroppen som gjorde det vondt å gå. Eg hadde også ei heftig hjerneristing som gjorde at eg kasta opp og var svimmel i ei veke, seier Irving.
Eit enkelt søk på namnet «Delaney Irving» viser at den spesielle sigeren har skapt overskrifter over heile kloden. Store medium som BBC, CBC News, The Guardian og Yahoo News har skrive om henne.
– Veka etter at eg vann gjorde eg mange intervju for TV-program, aviser og nettstader. Det var sprøtt at alle desse folka veit kven eg er. Då eg kom heim til Canada, var det nokon som kjende meg igjen på jobb og andre stader, og dei gratulerte meg og stilte meg spørsmål om løpet. Det har vore ei veldig kul oppleving, seier ho.