Ny rapport: Psykisk syke og rusavhengige må ut av barnevernet

– Mange netter hørte jeg rommet ved siden av ble rasert. Politiet kom dundrende opp trappene og slo ned dører. Det var hyling og skriking.

Marcus Kvitflo Andersen forteller om vonde minner fra barnevernsinstitusjon.

– Jeg var redd for at andre skulle ta livet sitt.

Han og de andre ungdommene hadde forskjellige måter å håndtere vonde følelser på, forteller han.

– Enten ved å ruse seg, selvskade eller utagere.

Vil gjøre en forskjell for andre

Selv havnet gutten fra Bodø på institusjon som 16-åring.

Han forteller at han slet med skolen, selvfølelsen og egen kjønnsidentitet.

– Jeg levde som jente da, et kjønn jeg ikke identifiserte meg med. Det var nok mye av grunnen til at jeg hadde det så vanskelig.

Men nå bruker han all livserfaringen sin til å hjelpe andre.

Psykiatrien bør ut av barnevernet

For i dag legger barnevernsinstitusjonsutvalget frem en rekke forslag til hvordan barn på barnevernsinstitusjoner kan få det bedre.

Bestillingen kom fra regjeringen i juni i fjor, og er en såkalt NOU.

Utvalget består for det meste av fagfolk, men har også et eget ungdomsutvalg. De har selv erfaringer med å bo på institusjon.

Marcus Kvitflo Andersen er én av dem som har bidratt.

Rapporten han har jobbet med foreslår blant annet disse løsningene:

• Psykiatrien bør ha plikt til å prioritere barn på institusjoner.
• Alle institusjoner bør ha tilgang på helsepersonell gjennom egne helseteam.
• Helsevesenet bør ha ansvaret for å undersøke barnas helse før de kommer på institusjon, en såkalt tverrfaglig helsekartlegging.

– Forskjellen på liv og død

Dette er den andre rapporten på kort tid om norske barnevernsinstitusjoner.

Begge viser at barn og unge på institusjoner ikke får et godt nok psykisk helsetilbud i dag.

Åtte psykisk syke jenter som bodde på institusjon har dødd de siste årene.

– Et godt institusjonsmiljø kan være forskjellen på liv og død. Når det funker godt, så kan det være med på å redde liv, sier utvalgsleder Erik Stene.

• Du kan lese hele rapporten HER.

Målet er å få helsevesenet og barnevernet til å fungere best mulig sammen.

– Det er så viktig at vi tar dette på alvor. Vi har ingen å miste, sier Stene.

Tidligere er det blitt pekt på at samarbeidet mellom helse og barnevern ikke har fungert.

– Det er viktig å samarbeide, men noen ganger er det like viktig å plassere ansvar, mener utvalgslederen.

Helseministeren: – Skal få hjelp

Helseminister Ingvild Kjerkol sier at de har et ansvar for å samarbeidet bedre med barnevernet.

– Disse barna har den samme retten til helsehjelp som andre barn, og skal selvsagt ha god tilgang til nødvendige helsetilbud når de har behov for det, sier hun til NRK.

Nå skal rapporten ut på høring.

– Dette er utfordringer vi er innstilt på å klare. Flere tiltak er allerede iverksatt for å styrke samarbeidet, sier Kjerkol.

Rusproblemer er helseproblemer

Det er ikke uvanlig at ungdom får rusproblemer på institusjon, ifølge rapporten.

Det skjedde også med Marcus Kvitflo Andersen.

– Det var nok en slags flukt fra det som var vondt. Jeg ble mye roligere, jeg gikk ikke så mye rundt på tå.

Men slik systemet er i dag, så er det vanskelig å gi riktig hjelp for rusavhengige.

Før barnet fyller 18 år defineres nemlig rusproblemet som et «adferdsproblem», altså barnevernets ansvar. Først når man er myndig er rusproblemet helsevesenet sitt ansvar.

Det vil utvalget endre på.

De vil plassere ansvaret der de mener det hører hjemme.

– Alvorlige rusproblemer og overdoser er det helse som skal og må ta ansvar for, sier Erik Stene.

Derfor kommer de også med disse anbefalingene:

• Ansvaret for barn med store rusproblemer bør flyttes til spesialisthelsetjenesten.
• Kompetansen på rus bør bli bedre på alle barnevernsinstitusjoner.

Barn skal ikke lenger flyttes landet rundt

Marcus Kvitflo Andersen bodde på sju forskjellige institusjoner på tre år.

Avstanden til familien og hjembyen var ofte veldig stor.

– Jeg tror min historie hadde vært ganske annerledes hvis jeg bare hadde bodd på én institusjon. Da hadde jeg følt at her gir de meg ikke opp. De har mulighet og kunnskap til å ta vare på meg.

I dag er det sånn at hvis et barn på institusjon endrer adferd, eller får nye behov underveis i oppholdet, så må man ofte flytte fra institusjonen.

Det kan være til institusjoner over hele landet, alt ettersom hvor det rette tilbudet er.

Men barn skal ikke lenger flyttes landet rundt, mener institusjonsutvalget.

– De må få være mer i ro. Denne flyttingen er både vond og skadelig, sier Erik Stene.

Utvalget foreslår derfor:

• Store, robuste institusjoner som kan gi flere barn riktig hjelp der de bor.
• Institusjonene bør ha ansatte som blir værende i jobben sin over tid for å skape trygghet.
• Man skal ikke måtte flytte langt for å få et godt institusjonstilbud. Hver institusjon bør romme barn med flere type utfordringer.

– Jeg følte meg ikke like liten og ubetydelig

For Marcus Kvitflo Andersen er livet blitt mye lettere nå.

Han jobber, går på skole og har en travel hverdag med mange prosjekter.

Marcus mener mye av grunnen for at det går så bra, er fordi han møtte en psykolog på en av de siste institusjonene han bodde på.

Psykologen hjalp han å sette ord på følelsene sine, samtidig som han stilte krav.

– Etter at jeg flyttet så fulgte han meg opp i to år. Hvis det var krise, så kunne jeg ringe han. Det hjalp alltid, forteller han.

Han har også møtt ansatte på institusjon som har betydd mye for han.

– Noen viste meg at jeg betydde noe for dem. Det gjorde at selvtilliten og selvfølelsen min ble bedre. Jeg følte meg ikke like liten og ubetydelig.

Og sist, men ikke minst: jobben i ungdomsutvalget med å lage denne rapporten har vært viktig for Marcus.

– Det gjorde at jeg følte på en utrolig stor tillit. Og en veldig stor anerkjennelse. At noen tenker at mine meninger og perspektiver har en betydning, sier han.