Barn og unges hverdag er sterkt preget av de ulike digitale mediene som finnes rundt om i verden. De har også god oversikt over hvilke digitale medier som finnes på markedet, og er ofte først ut med å benytte seg av disse. Mediene som vi kan se bli tatt i bruk av de unge, er blant annet Tiktok, Snapchat, Be real, Youtube, Instagram, Facebook og enkelte spill som Mindcraft, Fortnite og Roblox. Felles for disse mediene er at de unge kan kommunisere med alle som er brukere av plattformene. Gjennom plattformene har det utviklet seg flere ulike digitale språk. Vet voksne egentlig hva de ulike slangordene, emojiene eller forkortelsene barna bruker betyr? Eller hvordan dette er med på å påvirke barn og ungdom?
Barnas eget språk
Den nyere generasjon av barn og ungdom etablerer kontinuerlig eget språk gjennom bruken av de ulike digitale mediene. Språket baserer seg ofte på slang, forkortelser, emoji’s og forskjellige utsagn. Eksempler på utsagn som blir brukt er «Skal vi Chippe Morten og Trine?» og «å ghoste noen» som betyr å spleise to personer til å bli et par, og å kutte kontakten med en person uten forklaring. «no cap» betyr at en ikke lyver. «wallah» betyr jeg lover. «woke» betyr at en er oppmerksom på urettferdigheter. Forkortelser barna ofte bruker er for eksempel IRL (in real life, i virkeligheten), BTW (by the way, forresten), BAE – (before anyone else, noen man er glad i). Slang som man ofte kan høre ute i skolegården er «hun er lø» som betyr at hun er kjedelig, og «Å hooke» som betyr å ha intim kontakt.
Emoji’s er en uttrykksmåte som har utviklet seg mye gjennom tiden. Etter at touch telefonene tok verden med storm har de fått et annet uttrykk som minner mer om et ikon. Emojien vi som er født på 1900-tallet er vant med, er bruk av tegn. Som for eksempel «:)» eller «<3». Den nye generasjonen tar ofte i bruk ikoner for å uttrykke sin sinnsstemning i eventuelle samtaler, bilder, kommentarer osv. Med tanke på at vi lever i en digital verden hvor alle sammen deltar, vil det selvfølgelig oppstå misforståelser eller forvirring rundt måten å uttrykke seg på. De ulike emojiene kan ha forskjellige betydninger innenfor ulike kulturer, sosiale plattformer og generasjoner. Det er nettopp her voksne spesielt kommer til kort i kontakt med barn og unge. Det er ikke alltid vi klarer å henge med om hva som er «hippt» å skrive, eller hva de ulike emojiene betyr. Sarpsborg Arbeiderblad (Kristin Engløkken Mainitz og Pernille Storhaug Dalene, 2022) skrev en artikkel «Ny mobbetrend i sosiale medier – vet vi hva disse emojiene betyr?» som handlet om betydningene for de ulike emojiene blant unge i dag. I artikkelen ble det gjort en undersøkelse på gutter i forskjellige aldre hvor journalisten eksempelvis viste emojien av en dør, og spurte om de visste betydningen av den. Guttene i tjueårene trodde det betydde at du ikke var velkommen, mens guttene på grunnskolealder mente det betydde at du har en formløs kropp. Sist nevnte er vel den betydningen som går igjen hos barn og unge.
Basert på dette eksempelet kan vi se at voksne ikke klarer å henge med barn og unges uttrykksmåter, og har kanskje en naiv tanke om hva de ulike emojiene betyr. I Løvskars (2019) artikkel om Elever med digital oppvekst presiserer hun allerede i innledningen at alle lærere har behov for god kunnskap om elevenes oppvekstmiljøer, også på nett. Hun skriver også at det er viktig at vi som ansvarlige voksne tar del i deres sosiale hverdag hvor mye av den tilbringes over digitale medier (Løvskar, 2019, s.36).
Mange av emojiene, forkortelsene, slangene og utsagnene barn og unge benytter seg av i dag blir dessverre også brukt som mobbing. Utfordringene ved bruk av de ulike uttrykksformene er forståelsen av dem og hvem som tolker dem. Vi har alle forskjellige oppfatninger om hva de ulike uttrykksformene betyr, og ofte har voksne og barn forskjellig oppfatning av disse. En appelsin emoji for meg trenger ikke bety det samme for deg, kanskje den har endret betydning for meg igjen om noen år? Etter å ha lest Mainitz og Dalenes (2022) artikkel kan man forstå at det er store variasjoner mellom unge og voksnes forståelse av betydningen til de ulike emojiene. Her er det viktig å poengtere at betydningene til emojiene også kan være negativt rettet i de unges digitale språk, og det er her mobbingen trer frem. Dette er dessverre en av de mange negative trendene de ulike mediene bringer med seg. Hvis du som voksen ikke klarer å henge med på disse trendene, vil det være umulig å få med deg om dette er mobbing eller bare noe uskyldig. For en vil ikke vite betydningen som ligger bak. Som tidligere nevnt, en appelsin emoji for meg trenger ikke være det samme for deg. For øvrig betyr denne appelsinemojien i de unges digitale språk at du har for mye brunkrem i ansiktet.
En mor kan for eksempel se på kommentarene under det nye profilbildet til datteren sin og se en kommentar som «du er nydelig (appelsinemoji)». Moren kan tro at dette er en søt og hyggelig kommentar til jentungen sin, mens datteren selv vet den egentlige betydningen bak denne kommentaren. På denne måten klarer barn og unge i dag å mobbe og trakassere hverandre i det skjulte der verken foreldre eller lærere har mulighet til å oppdage det, med mindre de vet betydningen av dette.
Forebygging av mobbing på nett
Digitale ferdigheter er én av de grunnleggende ferdighetene elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang. Det vil si at vi som lærere har ansvaret for å lære elevene dette. Et av punktene under digitale ferdigheter er å utøve digital dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3-9). Her er målet for eleven at de skal lære å vise hensyn og respekt for andre på nett og i sosiale medier. De skal også følge regler for personvern. Ved kontinuerlig og grundig arbeid med dette i skolen, vil elevenes digitale dømmekraft utvikles i en mer positiv retning. Men nå er det også slik at det ikke bare er lærerne som har det hele og fulle ansvaret for den digitale oppdragelsen til barna, og en kan ikke jobbe med dette på bare én arena. Foreldre og foresatte er NØDT til å komme på banen!
Lærere er sammen med elevene store deler av dagen, og får innsikt i deres sosiale liv. Flere lærere forteller stadig på pauserommet om elever de har snakket med som ikke har blitt invitert til spillekveld, eller som har fått noen stygge emojies på Snapchat. Dette skjer ikke bare i skoletiden, men også på fritiden. For at dette skal bli bedre, er vi voksne nødt til å samarbeide, veilede, ha gode samtaler med barna om personvern og nettvett, vise tydelig grensesetting og ikke minst opprettholde disse. Det er en aldersgrense på de ulike mediene av en grunn, og denne bør opprettholdes.
Ifølge Bergsjø et al. (2020, s. 190) er det viktig å ha et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det er viktig at læreren bygger opp et tillitsforhold med de foresatte helt fra starten av, før det skjer utfordringer som for eksempel mobbing og trakassering over nett. Ved å kontinuerlig ha god kontakt, gode samtaler med foreldregruppen, og foreldrene seg imellom vil vi si dette bidrar til forebygging av mobbing og krenkelser. Dette bidrar også til en større, felles forståelse om hva barna gjør på nett, hvilket språk de bruker, og de foresatte får kanskje et innblikk i hva de andre barna får lov til å bruke av de sosiale mediene og ikke.
Forslag til videre lesing
For videre lesing om temaet «barn og unges digitale mediebruk», og hvordan en som lærer kan arbeide med dette i klasserommet kan vi anbefale:
- Redd Barna har et gratis undervisningsopplegg om nettvett, som man kan bestille eller laste ned fra deres nettside:
https://www.reddbarna.no/skole/undervisning-nettvett/ - Bruk Hue er et gratis undervisningsopplegg som bidrar til å forebygge nettmobbing og utenforskap, det opprettes en gratisbruker som gir deg tilgang til oppleggene. De har til og med et eget foreldremøte som lærer inviterer til og styrer:
https://brukhue.no/ - Du bestemmer er en nettside hvor du kan lære om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Nettsiden er for elever på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole:
https://www.dubestemmer.no/
Kilder
Bergsjø, L.O., Eiliftsen, M., Tønnesen, K.T. & Vik, L.G.V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft: Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget
Løvskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget.
Mainitz, K. E. & Dalene, P. S. (2022, 7. juli). Ny mobbetrend i sosiale medier – vet vi hva disse emojiene betyr? Sarpsborg Arbeiderblad. Hentet 16.09.22 fra: https://www.sa.no/ny-mobbetrend-i-sosiale-medier-vet-du-hva-disse-emojiene-betyr/s/5-46-1262548?fbclid=IwAR0WV814-tnDjYwf-aPR4sLghy9iFYyH9TFRnbiYCkQfYiI7AIK2LRh3zAg
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/